Reisebrev fra Palestinaturen

Palestinagjengen

Årets Palestinatur er dessverre over, og for et eventyr det har vært! Vertsfamiliene har tatt oss imot med åpne armer og laget god palestinsk mat til oss, for ikke å glemme den sykt gode teen vi forelsket oss i. Turen har vært fylt av masse latter, tålmodighet (det trenger man med arabisk tid), nydelige sangstemmer, mange runder mafia, alt i alt uforglemmelige minner. Ikke minst har den vært fylt av sterke inntrykk som vi har tatt med oss tilbake til Norge. 

 

Turen startet som alle turer skal; noen møtte tidsnok på flyplassen, andre både for sene, og på flytoget. Men hva er vel en kulturell reise uten litt trøbbel?  Vi lettet fra Gardemoen, med vårt polske fly litt etter 10:40 og landet i Warszawa drøye to timer senere. Der spiste vi oss kvalme på Polsk McDonalds mat, som for øvrig er veldig billig. Senere den kvelden ankom vi Israels hovedstad, Tel Aviv. Der kom vi oss overraskende fort gjennom sikkerhetskontroller og bagasjemottak, før vi satte oss i bussen og kjørte mot det som hevdes å være Palestinas hovedstad RamallahSelv om kjøreturen kun varte litt over én time, rakk vi å se en vestlig by preget av rikdom, en langt fattigere by preget av urettferdighet og konflikt, samt alt der imellom. Vår kulturelle reise var virkelig i gang. 

I Ramallah ble vi tatt imot av våre vertsfamilier, og rakk ikke se oss tilbake, før vi plutselig satt i hver vår helt fremmede stue, i hvert vårt hjem, i en helt ny del av verden, de aller fleste med en altfor varm (men sykt god) kopp med te fra Midtøsten. Natta kom, og vi la oss i varme senger iført et teppe og pysjamas. Senere skulle det vise seg at senga som tidligere hadde vært varm og komfortabel, skulle bli iskald og føre med lange våkne perioder, som ble forsterket av bønnerop så høye, at man ikke kunne unngå å våkne altfor tidlig på morgenen. Først nå merket vi hvor annerledes hverdagen kunne være.  

Deretter skulle det ene kulturelle inntrykket etter det andre stå på løpende bånd. Vi vandret oss gjennom ørkenen der tolleren Sakkeus hadde møtt på, og blitt frelst av Jesus, mens vi lot palestinerne oss å kjenne. Deretter besøkte vi Dødehavet, som virkelig levde opp til de salte forventningene. Videre besøkte vi stedet Jesus ble født i Bethlehem, og selv om koronaen snart skulle inntreffe både Norge og Midtøsten, valgte vi både å berøre, samt kysse hans fødested, som så mange før oss hadde gjort.  

Senere fikk vi en omvisning i en palestinsk flyktningleir. Vi fikk oppleve den svært konfliktfylte byen Hebron, der Palestinere og Israelitter lever “sammen”. Her har Israelerne kontroll på byen, til tross for at det bor 700 israelere der, men 250 000 palestinere.  Vi besøkte også den byen i verden som har skapt størst konflikter gjennom verdenshistorien, Jerusalem. I Jerusalem fikk vi oppleve både klagemuren og klippedomen. Vi spiste også lunsj med en israelsk lege, som har vokst opp i Norge. Vi møtte hun og datteren i det jødiske kvarteret i gamlebyen. Spennende å diskutere situasjonen med en som kunne gi oss litt andre innspill på situasjonen.   

 

Deretter var det selve grunnen til at vi faktisk reiste, nemlig fotballskolen, som stod for tur. Fotballbanen som viste oss at selv et folk som opplever urettferdighet, fattigdom og forskjellsbehandling også viste glede. Barna som så opp til Sarim som om han skulle være en verdenskjent superstjerne, eller som prøvde alt de maktet å gjøre seg forstått på en kombinasjon av engelsk og arabisk, viste så mye glede og kjærlighet som lett smittet over på oss andre.  

Vi gleder oss masse til å dele enda mer av det vi har med oss til resten av skolen i løpet av skoleåret, og vi slenger oss gjerne med på neste tur!