Dette skoleåret startet Lambertseter vgs et helt nytt og spennende tilbud som tar sikte på å øke interessen for realfag blant elevene.

I løpet av skoleåret gjennomfører den nyoppstartede realfagsklassen 1STD flere tverrfaglige undervisningsopplegg hvor de jobber med samme tema på tvers av ulike fag, og i løpet av vårterminen skal flere av elevene også delta i ulike forskningsprosjekter i samarbeid med Universitetet i Oslo og Rikshospitalet. 

Et av disse spennende forskningsprosjektene gjennomføres i regi av to evolusjonsbiologer og doktorgradsstipendiater ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet ved CEES – senter for økologisk og evolusjonær syntese: Robin Aasegg Araya og Marius Filomeno Maurstad.

De forsker på giftige dyr og hvordan man kan bruke molekylene i giften til å designe for eksempel insektsdrepende midler eller medisiner. Nå får de med seks elever fra Lambertseters reaflagsklasse som skal bistå i forskningen.

- Vi syntes begge det hørtes superspennende ut da vi ble fortalt om prosjektet. Det er veldig gøy for oss å kunne jobbe med elever som er giret og engasjert på å prøve ut noe nytt. For vår del er det også en veldig fin måte å promotere og rekruttere til forskningsfeltet vårt. Forhåpentligvis treffer vi noen elever som mener at dette er like gøy som det vi selv synes! fastslår Aasegg Araya.

Robin Aasegg Aaraya og Marius Filomeno Maurstad forsker på giftige dyr. De gleder seg til å få hjelp av Lambert-elevene i forskningen.  Foto: Universitetet i Oslo

Aktive deltagere i forskning

De seks elevene som skal delta i forskningen, er Mira LeDybvad, Melissa Martin, Zakaria Benzaim, Nael Hashmi, Hans Ulrik Oulie og Daniel Nes-Myrhol.

Prosjektet starter for fullt for elevene etter nyttår, men har allerede vært på UiO for å møte forskerne og lære litt om hvordan man håndterer farlige dyr. Nå forbereder de seg til prosjektet ved å lese seg opp på faglitteratur om biologi, evolusjon og gift i naturen.

- Det er utrolig spennende å få mulighet til å jobbe utenfor klasserommet med ekte forskning, og også å se hvordan forskere jobber. Det er veldig kult å se hva realfagene faktisk kan brukes til, sier Nael Hashmi, en av de seks entusiastiske og spente prosjektdeltagerne.

Aasegg Araya og Filomeno Maurstad understreker begge at elevene ikke bare skal være «fluer på veggen», men vil være ordentlige bidragsytere under forskningen.

- De skal være aktive deltagere. Planen er blant annet at de skal samle inn dyr til undersøkelser, melke dem for gift, og også få prøve seg på de laboratoriemetodene vi skal gjennomføre, fastslår Filomeno Maurstad.

Han forteller at forskningsprosessen vanligvis starter med at man samler inn et dyr, som deretter melkes for gift. Deretter forsøker de å finne ut av hva som er giften, før man sammenligner den på tvers av arter og organismer for å finne ut av hvordan giften utvikler seg.

- Oj, melke gift? Det høres jo litt farlig ut?

Hehe, nei, det er ikke farlig når det kommer til laboratoriearbeidet. De vil få ordentlig opplæring, og de giftige dyrene de skal jobbe med, er ikke farlige for oss mennesker. Laboratoriemetodene vi bruker, er vanlige metoder innenfor molekylærbiologi, og så lenge man har labfrakk og hansker, kommer det til å gå helt fint. 

De seks elevene har allerede besøkt Robin og Marius på UiO for å lære mer om giften til ulike insekter.  Foto: Lambertseter vgs

Skal forske på antilopemurervepsen

Et av insektene realfagslevene skal få være med på å forske på, er giften til den spesielle antilopemurervepsen. Antilopemurerveps lammer byttene sine ved giftbrodden, ikke for å drepe, men for å holde byttet levende og uskadd slik at larvene, vepsens avkom, kan spise det. Lammelsen sørger for at byttet verken kan rømme eller skade larvene, samtidig som at kjøttet holder seg «ferskt» over tid. Per i dag vet ingen hva giften til antilopemurervepsen faktisk består av.

- Ofte er giften til dyrene nært koblet til hva de spiser. De lager toksiner som for eksempel går på et spesifikt insekt som de vil paralysere, og deretter spise. Andre toksiner forårsaker i stedet smerte og brukes til å forsvare seg. Noen ganger påvirker det også oss mennesker, og det er da det begynner å bli interessant med tanke på utvikling av ny medisin, forklarer Aasegg Araya.

- Vi vet fortsatt ikke om denne vepsen bruker brodden som en mekanisk paralyse, eller om den bruker gift, men vi håper og antar at det er snakk om gift. Målet vårt er å faktisk få melket noen antilopemurerveps sammen med elevene og finne ut av hva som er de aktive komponentene i denne giften. Fordelen med å melke insekter som veps og maur er at de pleier å gi ganske mye gift. Da får vi nok gift til at vi kan separere «giftcocktailen» i de ulike bestanddelene og teste de på laben vår.

Dette er den mystiske antilopemurervepsen, som 1STD-elevene skal forske på. Foto: Artsdatabanken

Forskerens tips til vgs-elever: Vær nysgjerrig!

Flere norske medier har de siste årene omtalt det de kaller en «realfagskrise» i det norske utdanningssystemet. Norske elever gjør det stadig dårligere i matematikk og naturfag i internasjonale tester, andelen elever som søker seg til realfagene i norsk skole er sterkt synkende, tilleggspoengene for å søke høyere utdanning innen realfag reduseres fremover, søkertallene til ingeniørutdanningene faller, og antallet søkere til lektorutdanningene i realfag har halvert seg de siste fem årene.

Samtidig skriker næringslivet etter realfags- og teknologikompetanse – særlig med tanke på det grønne skiftet og digitaliseringen av samfunnet.

Målet med Lambertseter vgs sin realfagssatsing er å bidra til å øke interessen og motivasjonen for å velge realfag, at elevene skal oppleve mestring, bli nysgjerrige på realfagene og aktivt delta i prosjekter som kan motivere dem til å velge programfag innen realfag videre.

Som forskere innen molekylærbiologi ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet har naturligvis både Robin Aasegg Araya og Marius Filomeno Maurstad sitt hjerte i realfagene. På spørsmål om hvilke tips de vil gi videregående-elever som har ambisjoner innen realfag og ønsker å gjøre det godt i disse fagene, svarer sistnevnte:

- For meg var det viktig å se nytten av fagene. Det er veldig mye av det du lærer i realfagene i videregående som det plutselig en dag viser seg at du har fått bruk for. Det har vært flere ganger de siste årene hvor jeg plutselig har tenkt at jeg er glad jeg lærte det jeg gjorde i mattetimene og kjemien på videregående.  Prøv derfor å være nysgjerrig og forsøk å finne litt ut av hva du kan bruke det du lærer, til!

Les også: Fra puls til praksis: Vg1-elever dissekerte hjerter i laben

https://lambertseter.vgs.no/nyhetsarkiv/fra-puls-til-praksis-vg1-elever-dissekerte-hjerter-i-laben/