"Jeg har selv vært her fra 1962 til jeg sluttet som inspektør for noen få år siden.

Startskuddet sommeren 1961 med 7 realskoleklasser på Manglerud skole. Dagens skolebygg var jo ikke påbegynt.I 1962 fikk så skolen økning med 8 nye realskoleklasser og 4 gymnasklasser. Det spesielle var at skolen hadde ettermiddagsundervisning – Osloskolen hadde ikke plass til alle elevene om formiddagen. Undervisningen på Manglerud startet litt førkl. 14.30 og holdt på til ca. kl. 19.30. Dette gikk bra, for de fleste lærerne var unge og kunne tilpasse seg. Men en del elever og foreldre var mindre fornøyd og prøvde å få sine barn overflyttet til andre skoler. Så fikk vi middag på skolen ved 16.30 tiden, den kostet kr. 1,60. En del elever falt fra etter hvert, men lærerne holdt stort sett ut.

Det hadde kanskje noe med matkvaliteten å gjøre? Skolen het den gang Lambertseter høyere skole, og her kan jeg nevne en pussig episode. Den første 17. mai ville elevene gå i barnetoget i byen, men fane hadde vi ikke. den som dere kan se på skolen i dag kom senere. Man fikk til en hjemmelaget fane, et stykke tøy spikret opp mellom 2 stenger. Men rettskrivningen var mangelfull. Det manglet en "e" etter "y'en" – så det stod Lambertseter høyre skole. Det så ut som vi hadde valgt politisk parti. Ennå mens vi var på Manglerud ble skolen utvidet med en ny skoletype -. Framhaldsskole hadde man også rundt omkring, og vi fikk 4 slike klasser. Bygget hvor vi er nå stod ferdig i januar 1965. Det var et flott bygg for sin tid. Et av de dyreste som Oslo kommune frem til da hadde bevilget penger til. Enkelte bygningsmessige detaljer forbløffet folk. Gå ut og se på trappen til 2. etasje. Den henger på en måte bare i luften. Så var det tabben, losjene oppe i aulaen går feil vei!Du skal jo ikke se ryggen på dem forfra.

I 1968 fikk skolen også ungdomsskoleklasser med etter hvert egen styrer, som het Kåre Laudal. De andre skoleslagene hadde rektorer og de to første var kvinner. Navnene bør nevnes: Ingrid Evang Reinton og fra 1974 var det Orlaug Merkesdal.Så ble mønsteret brutt med Jon Trana og deretter han dere alle kjenner, Johnny Johnsen.

Det ble en kamp for å beholde gymnasiet, den skoletype som vi i dag kaller allmennfaglig. Men foreldre- og elevaksjoner fra 1968 og noen år utover ble kronet med seier. Ungdomsskolen forsvant etter hver til Lambertseter og Karlsrud grunnskoler. Etter hvert dukket de såkalte 2-årige grunnkurs opp: kontor, husstell, sosial og estetisk linje, en bil- og elektro linje. Dagens linjer kjenner dere vel alle til, så de behøver jeg vel ikke å nevne i detalj. Men en ting bør nevnes: Idrettslinjen ble bygget opp her, mønster for andre.

I dag er det en selvfølge for de fleste av dere å ta T-banen til skolen. Men slik var det ikke til og begynne med. Det var bussen som var hovedtransportmiddel. Det var stort da T-banen kom, men det var advarsler i alle klasser om det farlige strømførende sporet, ja det gikk så langt at når noen lærere var misfornøyd med elever, så truet de med å kaste dem ut i det strømførende sporet.

Skolen satset fra 1965 stort på det sosiale liv. Juleballene skulle være stilige, vi hadde kjente orkestre fra den tid, noen av dere har kanskje hørt om Kjell Karlsens Storband, og vi hadde Harald Heide Steen bl. andre som underholder. Som jeg sa – stilen skulle holdes -, i døren stod insp. Ulf Myhre og silte ut elever som ikke fikk komme inn.

Vi hadde det fint og flott på mange måter. Det var spesielt at vi fikk et så fint og flott bibliotek, og en kantine var slett ingen selvfølge. Dere har mye å takke Sven Fagerland for som driver kantinen i dag.

I 1960 og 70 årene var det vanlig å gå til julegudstjeneste, først til Manglerud kirke og så til Lambertseter kirke. I et rundskriv stod det at kirkegangen er å regne som en skoledag, slik at man har vanlig møteplikt. I dag har jo juleavslutningen fått en annen form. Selv dette skolebygget ble i minste laget etter hvert. I noen år hadde vi 33 klasser og det var klassen som var viktigst, grupper var lite kjent. Ambulering, bruk av samme klasserom av forskjellige klasser skapte trøbbel og frustrasjoner. Hvordan var ellers skolesystemet for 40 år siden?

Realskolen og gymnasiet som var grunnlaget for denne skolen var strykskoler. Alle nye elever var på prøve til jul. Muligens en fordel for noen, det var jo da mulig å finne ut om man hadde valgt riktig skoleslag tidlig i livet. Man ble hørt i leksen og enkelte lærere krevde at man reiste seg når man leste høyt. Kanskje hørte man bedre hva som ble sagt? Reise seg måtte man også når rektor og inspektører kom inn i klasserommet. Særlig de to første kvinnelige rektorene var nøye med dette. De mannlige rektorer lempet noe på dette. Jeg sier ikke mer!

Av andre ting som vel har forandret seg noe kan jeg nevne: Det var forbudt å ha på seg lue eller caps i timene. Man sa at hodelusene trivdes under den varme luen. Ytterklær i klasserommet? Å nei – de skulle henge på knagger i gangen/korridoren. I friminuttet skulle alle ut! Vinduene ble åpnet for lufting, og læreren låste døren.

Tidene forandrer seg, og vi med den, men jeg håper at dere har fått et lite innblikk av noe av skolens historie.

Takk for meg!"

Trygve Wurschmidt