Rettslære

Rettslære

Rettslære skal gi kunnskap om og forståelse for rettsreglene slik de er nedfelt i lover og sedvanerett og vise hvordan lovverket er en del av kulturarven og det demokratiske systemet samfunnet er bygget på. Faget skal gi innsikt i det internasjonale rettssystemet. Å utvikle kompetanse om hvordan lover og regler regulerer rettsforholdene mellom individ, mellom individ og samfunn og mellom stater, er sentralt i faget.

Rettslære skal utvikle evnen til å tolke og bruke lovene både privat og i yrkeslivet og stimulere til refleksjon og kritisk tenkning. Et formål er å gjøre eleven klar over de grunnleggende verdiene i et demokrati og fremme engasjement og interesse for å være aktivt med i samfunnsutviklingen. Rettslære skal bidra til at man kan se en sak fra flere sider, skille mellom rett og rettferdighet og reflektere over om lovene er juridisk og etisk gode. Opplæringen i faget skal vekke interesse for juridiske spørsmål. Bruk av juridisk metode skal gjøre eleven i stand til å vurdere og løse juridiske problemer og konflikter.

Å bruke rettsreglene vil si å finne frem i lovverket, tolke det, utøve rettslig skjønn og vurdere hvordan rettsspørsmål kan avgjøres. Opplæringen i rettslære skal legges til rette slik at arbeidet med lærestoffet blir knyttet til praktiske oppgaver, og slik at elevene får trening i å bruke rettsreglene for å løse de praktiske oppgavene.

Rettslære består av to programfag: rettslære 1 og rettslære 2. Fagene er bygget opp slik at de kan velges uavhengig av hverandre. Metodelære står derfor som et hovedområde i begge programfagene og har samme innhold.

Hovedområder rettslære

HOVEDOMRÅDER RETTSLÆRE 1

  • Metoderett
  • Familierett
  • Arverett
  • Arbeidsrett og likestilling
  • Strafferett
  • Rettergangsordningen

 

HOVEDOMRÅDER RETTSLÆRE 2

  • Metoderett
  • Erstatningsrett
  • Menneskerettigheter
  • Avtalerett
  • Kjøppsrett og forbrukerrett
  • Forvaltningsrett