Russetid er et tema som har fått stor plass i samfunnsdebatten gjennom tidene. Denne høsten har det også vært et tema diskutert i mediene. Gjennom mediene har både elever og ansatte fra ulike skoler i landet fortalt om sine erfaringer med russetiden. Mange elever har delt historier om ekskludering og utenforskap, blant annet gjennom en artikkel om Ullern VGS i VG 09.11.22 Også på Lambertseter videregående skole ser vi en økende tendenser til eksludering og utenforskap. Vi mener det viktig å snakke åpent og ærlig om denne problematikken, som vi er forpliktet til å gjøre noe med. Dette ble belyst i Nordstrands blad 22.11.22. Vi har derfor startet dette arbeidet med å sende brev til foresatte der vi informerer om våre opplevelser denne høsten.

Brev til foresatte_nov22.pdf 

Tidligere erfaringer

Som videregående skole er vi godt kjent med russ. Vi anerkjenner at russetiden er viktig for ungdommene våre, og vi forstår godt at avgangselevene ønsker å feire. Det har imidlertid ikke vært en utbredt russebuss-tradisjon på Lambertseter. De siste syv-åtte årene har rundt 25-30% prosent av elevene våre vært på buss. Russefokuset har i mindre grad foregått på skolen, fordi elever fra Lambertseter har vært på buss med elever fra andre skoler. Det har også vært aksept for alternative konsepter uten buss. I mellomtiden har vi også gjennomlevd en pandemi, med stor sosial avstand. Vi antar at mange har kommet ut av sosial trening og trygghet. Kohortinndelinger har trolig vært med å skape sterk gruppeidentitet. Dette kan også ha ført med seg utenforskap og utrygghet. Flere unge kan virke mer sosialt usikre og mindre robuste enn vi vanligvis ser på videregående. Å jobbe med skolemiljø og fellesskap har vært utfordrende, men er desto viktigere nå. 

Utenforskap

Denne høsten ser vi at vg1-elever etablerer busskonsepter tidligere enn før, og det er blitt et sterkere russebuss- og russetidsfokus. Vi bekymrer oss for hvordan elever låser seg i bestemte grupperinger tidlig på Vg1. 

Tendenser til negativ sosial kontroll og utenforskap er sentrale elementer som har ført til hierarkier og uskrevne regler om hvem man kan være sammen med. Dette er ekstra synlig i lunsjpausene på skolen, hvor flere elever har faste bordplasseringer og det rapporteres om utrygghet for andre. Elever rapporterer opplevelser som er i strid med elevenes lovfestede rett til et godt og trygt skolemiljø. Dette står i klartekst i Opplæringsloven §9A og er grunnmuren for alt arbeid med det sosiale fellesskapet på skolen. Det er oppdraget vårt som skole. Når vi ser endringer i skolemiljøet, er det vår plikt å være ærlige om det vi ser og gjøre noe med det. Lambertseter skal være en inkluderende skole, med plass til alle.

Sosial læring

Som skole har vi et bredt samfunnsmandat. Vi skal hjelpe elevene med å tilegne seg kunnskaper, ferdigheter og kompetanser, men vi skal også bidra til at de utvikler holdninger og verdier. På Lambertseter ser faglig og sosial læring i sammenheng. Læring og samarbeid skjer best i trygge klasserom. Det vil si at det er lettere å lære når du er trygg på folk rundt deg. Å bygge opp relasjoner tar ofte tid, og derfor har vi vektlagt sosial lagbygging i oppstart av skoleåret. Vi bruker derfor mye tid i oppstartsukene til å bli kjent med hverandre, sosial læring og aktiviteter i fellesskap. Etter pandemien ser vi klare endringer i hvordan ungdom orienterer seg. 

Tiltak

Skolen har satt inn og er involvert i flere tiltak for å gjøre hverdagen bedre for ALLE elevne på Lambertseter: 

1. Informasjon til foresatte

Vi går nå aktivt ut for å informere foresatte og inviterer til samarbeid med dem i det videre arbeidet.

2. Samarbeid med elever 

Vi har mange kloke, reflekterte og empatiske ungdommer på skolen vår. Gjennom samarbeid med dem, samtaler med klassene og tett samarbeid med Elevrådsstyret er målet å endre og gjenopprette det gode skolemiljøet alle har rett til å ha. Elevrådsstyret har en helt spesiell rolle og et stort engasjement. Vi vil berømme de reflekterte ungdommene vi samarbeider med i Elevstyret. Dette er et godt samarbeid. Elevene gir konkrete råd om endringer vi bør gjøre, enten det er plassering av bord i kantinen eller andre tiltak. Fagledere, rådgivere, miljøarbeider og ledere er også involvert i dette arbeidet.  

3. Økning av aktivitetsmulighetsmuligheter i lange lunsjpauser

Vi har flere voksne med i fellesarealene og kantineområdet i tiden framover. Elever og voksne er delaktige i flere aktiviteter på alternative arenaer og møteplasser. Å være sammen på skolen skal gi trygghet, men handler også om å ha rom for flere enn den faste flokken, på den faste plassen. I timene må alle trene på å kunne samarbeide med andre. I pausene må flere øve seg bli kjent med andre enn de kjenner fra før. Det skjer lettere gjennom noe vi gjør sammen, som en del av sosial læring i skolemiljøet. 

4. Prosjektgruppe i regi av Utdanningsetaten

Noen av de samme russetendensene som er beskrevet over er blitt et problem for hele Osloskolen. Det er satt ned en prosjektgruppe som jobber med en mer inkluderende avgangsmarkering for elevene på alle skoler i Oslo. Gruppen består av elever, rektorer og foresatte fra ulike videregående skoler i byen. Målet er å lage en handlingsplan. Oslo og fire kommuner i Viken skal ha felles strategiseminar nå i november. Ullern har tatt initiativ til nettverk med andre skoler, som har liknende utfordringer. Vi har tro på dette nettverkssamarbeidet. 

 
Vi er én skole, og vi vil fortsette å jobbe aktivt for alt som kan fremme trygghet og tilhørighet til skolen vår. Vi kommer til å jobbe aktivt mot alt som kan bidra til å skape utrygghet og utenforskap. Sammen blir vi gode!